Som ung mann, fri i verden og i stand til å velge sin egen vei, er det ofte et ønske om å tjene litt penger til baklommen, samtidig som man våger seg videre ut i den ukjente verden. Det var disse drømmene som fikk meg til å søke jobb i kullgruvene på Spitsbergen.
Det var en lang reise hjemmefra til Longyearbyen, som ligger nesten på Nordpolen. Rett etter at jeg hadde landet på Spitsbergen, gikk jeg inn på kontoret til sjefen for Store Norske Spitsbergen Kullkompani. Der fikk jeg min første arbeidsplan og ble vist til boligen min.
Uten å hvile særlig mye steg jeg på gruvebussen og kjørte opp på fjellet for å ta mitt første skift. Bare noen timer etter at jeg ankom den lille byen, omgitt av vidstrakt tundra og høye fjell,
Jeg var på vei til å bli en “gruvebus” - en ekte gruvearbeider.
I gruven møtte jeg de svarte, skitne og tause mennene. Etter en meget kort sikkerhetsinstruksjon ble jeg tildelt et lag i «kuttskiftet» - kuttlaget. Akkurat som alle de nye måtte jeg starte fra bunnen av stigen. Jeg var en “Grønnskolting” - gruvearbeider med grønn hjelm. Selv om jeg ikke visste det ennå, hadde den en spesiell betydning. Den grønne hjelmen betydde hardt arbeid.
Kuttskiftet jobbet for det meste på hender og knær eller liggende på ryggen, dyttet inn i de trange tunnelene. Vi jobbet som et team. Driller laget hull i det svarte fjellet, og Cutter brukte maskinene sine til å skjære kullet i mindre biter. Cut-hjelperen lå på ryggen med en spade og dyttet kullet ut fra den trange åren. Hjelperne kunne lett skyve opp til 8000 ganger i løpet av ett skift.
Hjelperen var, som man kunne anta, nederst på den sosiale rangstigen, og dermed ble det min første jobb i gruven. Det var en tøff opplæring for en fersk nybegynner.
De som holdt ut det fysisk harde, men svært monotone arbeidet, ble belønnet med å kunne stige i gradene i samfunnet. Mange fikk hjemlengsel i den lille, bortgjemte byen eller fikk “fjellskrekk” etter timevis i den bekmørke gruven. Antallet arbeidere som forlot gruven etter de første månedene var stort. Bare de tøffeste klarte denne fysisk og psykisk harde jobben.
FORRIGE INNLEGG