Slik lever hundene våre

Alaska huskyer er svært utholdende, raske og hardtarbeidende trekkhunder. De har et vennlig gemytt, er kjærlige og oppleves som en lojal turvenn. De er sosiale individer, og det er viktig for en Alaska husky å omgi seg med enten andre hunder eller sin menneskelige familie. De er intelligente vesener og elsker å lære.

Alaska huskyer er veldig forskjellige i utseende, basert på at de ikke er rene rasehunder. De kommer med ulike tegninger og fargenyanser innenfor blant annet hvit, brun og sort. De fleste har smal kroppsbygning, men noen er mer solide og brede. Hundene har enten blå eller brune øyne, og mange har faktisk ett blått og ett brunt øye. Tispene veier 20-25 kilo, mens en kraftig hann kan veie opp mot 35 kilo.

Alaska huskyer har en pels som består av et indre lag med underull og et ytre lag med dekkhår. Underullen holder hundene varme, mens det ytterste laget kan sammenlignes med en skallbekledning som stenger mot vind og nedbør. Hundene avkjøler seg ikke med svette gjennom huden slik mennesker gjør, men heller gjennom pusten og potene. Slik stenger de varmen inne, og med hjelp av de to lagene med pels, holder Alaska huskyen seg varm i ned mot -30 grader celsius og gjør den til en robust hund i arktiske strøk. Hundene trives i kulden, noe man kan se ved at de ofte ligger sammenkrøllet rett på bakken, og gjerne under et godt lag med snø.

En tispe går drektig i cirka to måneder. I god tid før fødsel tar vi tispen inn i et lukket rom med egen luftegård. Rommet er dekket med treull for å holde mor og valper varme og underlaget mykt. Vi forsøker alltid å være til stede ved fødsel, slik at vi kan bistå ved komplikasjoner.

Når valpene er født søker de automatisk til morens patter for å ta til seg morsmelk med viktige næringsstoffer for valpene slik at de vokser seg til sunne og friske hunder. Valpene vokser raskt, og etter to uker åpner de øynene. Vi er mye sammen med valpene etter at de har vokst seg mer robuste. Alle valpene forsøker å kopiere moren og de sloss om oppmerksomhet. Da er det fort gjort at en sjy krabat kan forsvinne i mengden, og vi må aktivt hjelpe den lille med sosialiseringen.

Når valpene er fire-seks måneder kan de begynne en forsiktig tilnærming til livet som trekkhund. Først må de lære å gå med sele, før de kan trenes til å trekke. Deretter kommer den store styrkeprøven: Hvem skal hunden være i spannet?

Lederhundene er de som settes først i spannet, som har ansvaret for å holde linen stram og trekke spannet fremover i godt tempo. Det er stort sett tisper som er lederhunder. Gutta har så mye testosteron og adrenalin i kroppen at de mister konsentrasjonen. Ofte kan vi se tidlige tegn på om en tispe blir en god lederhund. Svinghundene responderer på kommandoene høyre og venstre, og styrer spannet i riktig retning. Spannhundene har som oppgave å jobbe jevnt og trutt, mens firehjulstrekkerne ofte er de sterkeste, som er plassert nærmest sleden.

Alaska huskyer elsker å slite på tur. De får det rett og slett bedre av å bruke masse krefter i kalde omgivelser. Stiger temperaturene får en Alaska husky det tungt. Pelsen er så tykk at hundene blir slappere jo flere plussgrader de jobber i.

Alle hundene våre trenes jevnlig, og vi har skjemaer som angir dato, kilometer og anstrengelsesgrad for hver trenings- og langtur som den enkelte hund gjennomfører. Vi merker fort hvis en hund ikke har fått nok mental og fysisk trening, da blir den urolig og gretten, noe vi ikke vil at hundene våre skal være.

Hundene som plukkes ut til lengre ekspedisjoner må trenes spesielt til dette. Da økes lengden på treningsturene lang tid i forveien. De kan løpe opp mot 40-70 kilometer om dagen på våre turer. For å sette det i perspektiv, så kan en godt trent løpshund som deltar i de store konkurransene, løpe opp mot 200 kilometer i døgnet.

Etter mange år som trekkhund blir fysikken dårligere hos hundene, akkurat som hos oss mennesker. Da går de over i pensjonisttilværelse, og det betyr som regel at de flytter fra hundegården i Bolterdalen. Noen får bli stasjonshund ved Isfjord Radio, andre flytter til en utvalgt familie som garanterer at de tar godt vare på våre firbente venner.

PS: Noen få Alaska huskyer trives ikke med å være i flokk eller å jobbe som trekkhund. Da finner vi et godt alternativ til hundene, og de flytter fra Bolterdalen i ung alder.

Det er egne, inngjerdede områder for valper og deres mødre, samt for hunder som har behov for distanse fra de andre hundene ved for eksempel sykdom, skader eller løpetid. I de inngjerdede områdene har hundene mulighet til å bevege seg mer fritt, utforske og leke med andre hunder.

Hver hund har sitt eget hundehus, som er plassert på fire ben litt opp fra bakken. Hundene er bundet til hundehuset, men har en radius på cirka to meter å bevege seg på. Hvert hus er plassert med en avstand som gjør at hundene ikke kommer inn på hverandres hjemmeområde, og som gir hundene mulighet til å trekke seg tilbake for litt egentid ved behov.

I hundehusene har hundene treull som luner mot kulde. Noen hunder tømmer hundehuset sitt for treull, fordi de foretrekker å sove uten eller at de foretrekker å sove ute med treull. Det er spesielt hannhunder som rengjør huset for treull. På hundehusene er det festet reinsdyrgevir, som hundene tygger på for lek og tannhelse (reduserer tannstein). Noen hunder tygger flere horn i måneden, mens andre knapt rører sine.

Om sommeren får hundene et lett måltid om morgenen og et større måltid ved kveldstid. Om vinteren økes mengden på begge måltidene, og i tillegg kan det være behov for et formiddagsmåltid og snacks dersom hundene er ute på lengre turer.

Alle hundene i hundegården vår skal ha det best mulig, både mentalt og fysisk. Vi skal snakke hundenes rettigheter og ivareta dem. Det er en selvfølge at hundene skal ha det rent rundt seg, og minimum to ganger om dagen fjerner vi avføring og rydder treull.

Vi fôrer etter hver enkelt hunds størrelse, alder og aktivitetsnivå, og hundene har jevn tilgang til friskt vann (noen ganger blir vannfatet et leketøy som kastes rundt).

Hundene trenes jevnlig, og aktiveres gjennom sledeturer med gjester eller av hundepasserne. I tillegg er noen hunder heldige og får være med på gåturer.

Vi sjekker hundene våre daglig for eventuelle skader eller sykdom. Vi ber også gjestene følge med på hundene sine når vi er på tur. Er det en som halter eller virker uopplagt? Si i fra!

Trekkhunder i Arktis kan fort få en skade. De kan skli på isen, tråkke over og noen ganger ender selv de beste venner i en slåsskamp. Gjerne trigget av en tispe i løpetid. Ved mer alvorlige skader eller sykdom blir hundene behandlet av veterinær i Longyearbyen.

Viktigst av alt: Masse kjærlighet, tid, omtanke og trygghet!!!

Hundene våre elsker besøk i hundegården, og de kappes om oppmerksomhet og kos. Noen hopper og danser i båndet i håp om at du skal komme bort til de, mens andre er mer beskjedne og liker best at du nærmer deg forsiktig.

Hver hund får en trekksele som er tilpasset hundens størrelse og fysikk. Derfor har vi mange forskjellige seler. Selene skal sitte godt og gi en jevn belastning på kroppen når hundene trekker. Store hannhunder som trekker nærmest sleden har ofte en sele med en innlagt «pinne» bak hunden. Den senker trekkpunktet for hunden, og gjør det mer komfortabelt å trekke.

Hundene kobles til linesettet ved to punkter. Det fremste festes til hundens halsbånd, mens det bakerste festes til trekkselen. Det er dette som er trekkpunktet, mens det fremste holder hunden samlet i spannet.

Sleden består av meier, brems, oppbevaringsrom og plattform for hundekjøreren. I oppbevaringsrommet kan passasjer eller bagasje lastes (i noen tilfeller hviler en sledehund i oppbevaringsrommet dersom den er skadet eller sliten).

Hundekjøreren bruker bremsen til å regulere hastigheten på hundene. Spesielt i nedoverbakker kan det gå fort, og man er nødt til å bremse slik at hunden har tid til å flytte benene. I oppoverbakker eller mye snø må hundekjøreren ofte hjelpe hundene med sleden.

Denne artikkelen er skrevet i samarbeid med Niklas Wikstrand. Han er hundeguide i Basecamp Explorer, og tar gjestene med på blant annet lengre overnattingsturer med hunder og slede.

Niklas begynte med hundekjøring i 2009, og har kjørt lange konkurranseløp i Alaska. Han har selv fem Alaska huskyer, og har utdannelse i fysiologisk behandling av hunder. Sunt og trygt hundehold er helt essensielt for Niklas, og han bruker sin teoretiske kompetanse i kombinasjon med lang erfaring for å ivareta de 80 Alaska huskyene våre.

Niklas har tatt diverse kurs i anatomi og punktbehandling av hund. Han behandler muskulære overbelastninger med massasje, og følger nøye med om belastningsskader har oppstått på grunn av andre plager hos hunden.